Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1037 treff

Bokmålsordboka 530 oppslagsord

hjelp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Betydning og bruk

  1. det å hjelpe, støtte, berging;
    Eksempel
    • det var ingen hjelp i det;
    • når nøden er størst, er hjelpen nærmest;
    • ta tiden til hjelp;
    • søke hjelp hos en psykiater;
    • takk for hjelpen;
    • gi hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • komme en til hjelp;
    • få hjelp;
    • rope om hjelp
  2. Eksempel
    • ha lite hjelp på gården

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av
  • ved egen hjelp
    med egen kraft;
    på egen hånd
    • komme løs ved egen hjelp
  • ved hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av;
    forkortet vha.
Artikkelside

hjelpe

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Betydning og bruk

  1. yte hjelp, berge, redde
    Eksempel
    • de hjelper hverandre;
    • hjelpe til med gårdsarbeidet;
    • hjelpe folk i havsnød;
    • hjelpe en av med frakken;
    • hjelpe en ut av bilen;
    • hjelpe en med et lån;
    • hjelpe en gammel venn
  2. brukt i utrop
    Eksempel
    • hjelpe og trøste oss!
    • jeg er hjelpe meg helt blakk
  3. ha virkning, nytte, gagne, forslå
    Eksempel
    • det hjelper ikke hva du sier;
    • hva hjelper det med lønnspålegg når prisene går opp tilsvarende?
    • en medisin som hjelper mot forkjølelse

Faste uttrykk

  • det får ikke hjelpe
    det får være det samme
  • en hjelpende hånd
    hjelp, støtte;
    håndsrekning
    • rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød;
    • mange trengte en hjelpende hånd
  • hjelpe fram
    fremme
  • hjelpe på
    gjøre monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk;
    greie seg med
  • hjelpe seg som best en kan
    greie seg så godt en kan med de midler man har
  • hjelpes at
    hjelpe hverandre
  • ikke kunne hjelpe for
    ikke rå for, kunne hindre
    • jeg kan ikke hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg selv
    klare seg uten hjelp fra andre
  • være godt hjulpen
    ha nok;
    greie seg godt
  • være hjulpen med
    være tjent med
Artikkelside

redningstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig organisert virksomhet som yter hurtig hjelp ved ulykker
Artikkelside

redningskorps

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

korps (2) som yter hjelp i ulykkestilfeller
Artikkelside

rebus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘ved hjelp av ting’, av res ‘sak, ting’

Betydning og bruk

gåte i form av bilder, bokstaver og tall
Artikkelside

pumpe 2

verb

Betydning og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (rør)ledning eller kanal ved hjelp av en pumpe (1
    Eksempel
    • pumpe vann;
    • pumpe opp en fotball
  2. bevege seg rytmisk eller støtvis
    Eksempel
    • blodet pumpet ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengde)
    • staten har pumpet penger inn i næringen
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe noen for noe
    få noe ut av noen
    • de pumpet ham for informasjon
  • være pumpa
    være tom eller utslitt
    • hun var helt pumpa etter kampen
Artikkelside

prøverør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • de fikk barn ved hjelp av prøverør
Artikkelside

psykolog

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -log

Betydning og bruk

  1. person som har psykologi (1) som fag
    Eksempel
    • hun gikk til psykolog for å få hjelp til å bearbeide hendelsen
  2. Eksempel
    • forfatteren viser seg å være en stor psykolog
Artikkelside

psykoanalysere

verb

Betydning og bruk

behandle ved hjelp av psykoanalyse (2)
Artikkelside

pustehjelp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hjelp til å puste med respirator eller lignende
Eksempel
  • han lå i koma og fikk pustehjelp
Artikkelside

Nynorskordboka 507 oppslagsord

hjelp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Tyding og bruk

  1. det å hjelpe;
    noko som hjelper;
    Døme
    • rope på hjelp;
    • få hjelp;
    • søkje hjelp;
    • gje hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • takk for hjelpa;
    • ta natta til hjelp;
    • det er inga hjelp i det
  2. Døme
    • ha lite hjelp på garden

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    takka vere, på grunn av
  • ved eiga hjelp
    ved å bruke;
    med eiga kraft;
    på eiga hand
    • dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
    • ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
  • ved hjelp av
    takka vere, på grunn av;
    ved å bruke;
    forkorta vha.
Artikkelside

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein med noko;
    • hjelpe ein i naud;
    • hjelpe ein gammal ven;
    • hjelpe til i onna;
    • hjelpe til med noko;
    • hjelpe ein med eit lån;
    • hjelpe kvarandre
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside

rebus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘med hjelp av ting’, av res ‘sak, ting’

Tyding og bruk

gåte i form av bilete, bokstavar og tal
Artikkelside

redningskorps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

korps (2) som gjev hjelp i ulykkestilfelle
Artikkelside

redningsteneste, redningstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

offentleg organisert verksemd for å yte rask hjelp ved ulykker;
Artikkelside

prøverøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  2. Døme
    • dei fekk barn ved hjelp av prøverøyr
Artikkelside

PT

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for personleg trenar

Tyding og bruk

personleg trenar
Døme
  • ho fekk hjelp av PT-en til å trene opp kjernemuskulaturen
Artikkelside

pumpe 2

pumpa

verb

Tyding og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (røyr)leidning eller kanal ved hjelp av ei pumpe (1
    Døme
    • pumpe vatn;
    • pumpe opp ballen
  2. røre seg rytmisk eller støytvis
    Døme
    • blodet pumpa ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengd)
    • det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe nokon for noko
    få noko ut av nokon
    • dei pumpa henne for siste nytt
  • vere pumpa
    vere tom eller utsliten
    • han var heilt pumpa på slutten av dagen
Artikkelside

påkalle

påkalla

verb

Tyding og bruk

  1. kalle på, rope på
    Døme
    • påkalle Herren
  2. be om
    Døme
    • påkalle hjelp;
    • han påkalla merksemd
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
Side 1 av 53