Avansert søk

52 treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

verft

substantiv inkjekjønn

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå lågtysk werf; samanheng med tysk werfen ‘kaste’

Tyding og bruk

stad der ein byggjer og reparerer skip;
Døme
  • verksemda leverer propellar til verft mange stader i verda;
  • arbeide på verftet

verv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utføre eit verv
  2. (ulønt) stilling eller arbeid som ein blir vald eller oppnemnd til
    Døme
    • ha mange offentlege verv

verve

verva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Tyding og bruk

  1. knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
    Døme
    • partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
  2. rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærteneste

rollekonflikt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motsetning mellom ulike funksjonar, verv eller liknande som nokon har
Døme
  • det skapar ei rollekonflikt viss bedrifta både skal kontrollere og tene pengar på denne industrien

rolleblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å blande saman ulike funksjonar, verv eller liknande på ein uheldig måte
Døme
  • ei uryddig rolleblanding

rollefordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte som rollene i eit skodespel eller ein film er fordelte på;
  2. måte som ansvar, funksjonar, verv eller liknande er fordelte på
    Døme
    • ei god rollefordeling på arbeidsplassen

rokade

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør rokere

Tyding og bruk

  1. sjakktrekk der konge og tårn blir flytta samstundes
  2. i overført tyding: omstrukturering av noko
    Døme
    • gjere ein rokade av ulike verv i regjeringa

utpeike

utpeika

verb

Tyding og bruk

trekkje fram, peike ut;
utnemne (2, gje verv eller stilling
Døme
  • ho vart utpeika som ny leiar for museet;
  • utpeike vinnaren av konkurransen

Faste uttrykk

  • utpeike seg
    gjere seg gjeldande;
    markere seg
    • utpeike seg i høve til resten;
    • laget utpeika seg som ein favoritt

utnemne 2

utnemna

verb

Tyding og bruk

nemne eller peike ut;
gje verv eller orden
Døme
  • utnemne til medlem av utval;
  • kongen utnemnde han til riddar

utnemnd

adjektiv

Tyding og bruk

som er peikt ut;
som er gjeven eit verv eller ein orden
Døme
  • det politisk utnemnde styret;
  • eit politisk utnemnt utval