Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
    Døme
    • vende kyrne or åkeren;
    • vende høyet;
    • plogen vender grastorva;
    • vende skjortekragen;
    • vende nasen heimover, mot nord;
    • vende tommelen nedsjå tommel
    • ordtøke:
      • gammal vane er vond å vendeå leggje av seg;
      • vende seg til eit stort publikumvilje nå mange;
      • vende seg til styresmaktenespørje seg føre hos, gå til;
      • lykka vende seg;
      • kjenne kor magen vender seg
  2. ta ei anna lei, snu (2, 2)
    Døme
    • vende heim(over), tilbake;
    • vende omòg rel:; sjå omvende
    • i segling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alle tingsjå snu (2, 2)
    • peike i ei viss lei
      • det vender mot sjøen
  3. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen

vend

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bere alt utstyret i ei vend
  2. Døme
    • ei vend i krigen
  3. (melodi til ei) verselinje
    Døme
    • eg kan berre første venda
  4. Døme
    • få vend på noko
  5. skrålinje i vove tøy
  6. rettside på vove tøy

vende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. gonge, tur fram og tilbake;
    Døme
    • gjere ei vende til byen;
    • greie det i to, tre vender
  2. (einskild) gong (1, 1)
    Døme
    • andre vendaandre gongen

vende 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

Døme
  • eit vende i synet på dialektene