trykkje, trykke
trykkja, trykka
verb
Opphav
jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med truge (3Tyding og bruk
- kue, halde nede
- framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
Døme
- trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
- trykte typar;
- trykke mønster på stoff
Faste uttrykk
- trykke til segòg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
- trykkje pågjere seg gjeldande
- einsemda trykkjer på
- trykkje tilgjere eit krafttak
- dei trykkjer til med angrepsspelet