Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
treg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tregr
eigenleg
‘fast, hard’
Tyding og bruk
som verkar dårleg
;
langsam
,
sein
som
adverb
:
arbeidet går tregt
som er vanskeleg å setje i rørsle
;
seig
,
trå
(
2
II)
dum
,
seintenkt
Døme
vere treg i tankegangen
Faste uttrykk
treg mage
sein fordøying
;
forstopping
(2)
treg masse
i
fysikk
: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna
Artikkelside
trege
2
II
trega
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
trega
;
av
trege
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere misnøgd
;
arge
Døme
det tregar meg at han gjorde meg den pretta
vere lei, misnøgd
;
tenkje på noko med sorg, saknad
eller
anger
;
angre
Døme
trege på noko
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
uthaldande
,
seig
,
iherdig
;
vedvarande
;
tolmodig
;
ubøyeleg
;
påståeleg
,
sta
Døme
vere trå til å arbeide
;
den vinn som trå er
;
halde på (så) trått
;
han er trå å vinne over
;
vere trå på meininga si
;
både tidt og trått
–
ofte
vrang
;
sein
,
treg
,
tung
Døme
han er trå å få til å gjere noko
;
ei trå dør
;
arbeidet går trått
;
vere trå til å lære
i
fysikk
:
treg
(2)
Døme
ein trå masse, lekam
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøtt, flesk, smør
Faste uttrykk
trå mage
forstopping
trått vêr
vêrtype som held seg i lang tid
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opningar eller liknande
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
ein tett dunk
;
taket er tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vasstett
som har tetna
;
tilstoppa
Døme
vere tett i nasen
;
vasken er tett
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
Døme
tett skog
;
ein tett hekk
;
tett busetnad
;
garn med tette masker
samantrengd, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett skydekke
;
tett snødrev
;
tett trengsel
;
tett trafikk
;
dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
brukt som
adverb
:
bu tett
;
husa står tett
;
det snør tett
om forhold mellom menneske: nær, fortruleg
Døme
få til eit tettare samarbeid
brukt som adverb:
jobbe tettare saman
fast bygd
;
fyldig, solid
Døme
ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Døme
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
brukt som
adverb
:
bilane køyrer tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
klemme nokon tett inntil seg
;
danse tett saman
;
leve tett på kvarandre
;
kleda slutta tett om kroppen
;
bu tett ved skulen
Faste uttrykk
halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær
;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett
Artikkelside
somle
somla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere sein og treg med det ein gjer
Døme
rote og
somle
;
no får du
somle
deg av garde
;
dei har somla med arbeidet i over ein månad
Faste uttrykk
somle bort
rote bort
han hadde somla bort brillene
;
somle bort ein sjanse
Artikkelside
sess
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sess
;
samanheng
med
sitje
Tyding og bruk
noko å sitje på
;
sitjeplass
Døme
finne seg ein sess
bakende
(2)
Faste uttrykk
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
Artikkelside
sein
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seinn
Tyding og bruk
som tek tid
;
langsam
,
trå
(
2
II)
,
treg
Døme
leksikografi er eit seint arbeid
;
sein i vendinga
;
arbeide seint
;
gløyme seint
;
klokka går for seint
–
for sakte
;
ikkje vere sein om
–
vere snar
som lèt vente på seg
;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
vere ein halv time for sein
;
vere seint ute
som krev lang veksetid
desse potetene er seine
;
betre seint enn aldri
komparativ
:
før eller seinare
;
seinare brukarar
–
brukarar som kjem etterpå
superlativ
:
ha noko ferdig seinast tysdag
langt framskriden, komen
Døme
seine kvelden
;
sein mellomalder
i seinare tid
Faste uttrykk
seint og tidleg
støtt og stendig
;
jamnt og ofte
Artikkelside
seig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seigr
;
samanheng
med
sige
Tyding og bruk
tjukk og kleimen
;
slimete
;
viskøs
Døme
seig som sirup
som kan bøyast og strekkjast utan å breste
;
mjuk og sterk;
motsett
møyr
(1)
og og
sprø
(1)
Døme
seigt kjøt
;
ein seig vidjekvist
dryg
;
lang og hard
Døme
eit seigt arbeid
;
ein seig tur
(sterk og) uthaldande
Døme
ein seig kar
;
ho er seig til å gå på ski
fæl
,
svær
vere seig til å drikke
sein
,
treg
Døme
vere seig i vendinga
Artikkelside
mage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
magi
Tyding og bruk
sekkforma utviding av fordøyingskanalen
;
magesekk
Døme
kua har fire magar
som etterledd i ord som
bladmage
nettmage
løypemage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
ha vondt i magen
;
luft i magen
fordøying
;
avføring
Døme
ha dårleg mage
;
treg mage
;
hard mage
;
laus mage
forside av overkroppen mellom brystet og underlivet
;
vom
(2)
,
buk
(2)
Døme
liggje på magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særleg på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Døme
ein gammal mann med mage
;
ho har barn i magen
i
overført tyding
: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro
og liknande
Døme
kjenne eit sug i magen
;
det kriblar i magen
;
det knytte seg i magen
;
gå på skulen med ein vond klump i magen
Faste uttrykk
gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon
;
ikkje miste fatninga
;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100