Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

treg, treig

adjektiv

Opphav

norrønt tregr opphavleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som rører seg sakte;
    Døme
    • gå med trege skritt;
    • ei treg utvikling;
    • ho er alltid treg om morgonen
    • brukt som adverb:
      • arbeidet går for tregt
  2. som fungerer tregt og dårleg;
    Døme
    • ei treg dør;
    • maskinen er litt treg
  3. som tenkjer seint og dårleg;
    dum, seintenkt
    Døme
    • han er litt treg av seg
  4. uinteressant, keisam
    Døme
    • ha treg humor;
    • gå med trege klede

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna

trege 2

trega

verb
kløyvd infinitiv: trega

Opphav

norrønt trega; av trege (1

Tyding og bruk

  1. vere lei, misnøgd;
    tenkje på noko med sorg, saknad eller anger;
    Døme
    • eg tregar på at eg kjøpte den buksa
  2. gjere misnøgd;
    Døme
    • det tregar meg at han gløymde gebursdagen min

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (1

Tyding og bruk

  1. tale usant;
    tulle, tøyse, vrøvle
    Døme
    • nei, no tøver du berre
  2. vere treg;
    Døme
    • gå og tøve lenge med noko;
    • tøve ei stund før ein svarer
  3. behandle ull eller andre materiale slik at det filtrar seg saman og blir tettare og tjukkare;
    Døme
    • tøve vottar

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    1. gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    2. kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup;
    • slimet var seigt
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk;
    til skilnad frå møyr (1), sprø (1)
    Døme
    • biffen er seig;
    • ein seig vidjekvist;
    • seige rundstykke
  3. som er vanskeleg og tek lang tid å gjere;
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • den siste brekka er seig
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig og held ut lenge
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

Faste uttrykk

  • vere eit seigt, gammalt skinn
    vere særs uthaldande;
    vere ein som aldri gjev opp

tung å be

Tyding og bruk

treg å få til å gjere noko;
Sjå: tung
Døme
  • han er så tung å be

tung i sessen

Tyding og bruk

utan tiltakslyst;
sein i vendinga;
treg;
Sjå: sess, tung

tungbedd, tungbeden

adjektiv

Tyding og bruk

som er tung å be;
uvillig eller treg å få til å gjere noko