Avansert søk

100 treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

stutt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er lang;
    Døme
    • ei stutt samtale;
    • vere stutt, men breivaksen
    • brukt som adverb:
      • svare stutt
  2. kald, tverr, uvenleg
    Døme
    • vere stutt på det

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

stytting 2

substantiv hankjønn

Opphav

av stutt

Tyding og bruk

stutt tømmerslede

sviv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svif

Tyding og bruk

  1. det å svive (1);
    fart noko sviv med
    Døme
    • dynamoen har for lite sviv
  2. det å flakke ikring
  3. stutt stykke veg;
    Døme
    • det er berre eit lite sviv nedi dalen
  4. brå kjensle eller tanke;

whippet

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊpit

Opphav

frå engelsk, diminutiv av whip ‘pisk’

Tyding og bruk

liten engelsk mynde med stutt og glatt hårlag

vindkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stutt, sterk vind
Døme
  • eit vindkast reiv taket av løa;
  • det kjem vindkast med orkan styrke

vindbye, vindbøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk og stutt vind

vindblaff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stutt og veik vindgust
Døme
  • eit vindblaff stryk gjennom håret

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

vignetˊt eller  vinjetˊt

Opphav

frå fransk, diminutiv av vigne ‘vinranke’

Tyding og bruk

  1. lita, dekorativ teikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet i ei bok eller føre eller etter kvart kapittel
  2. karakteriserande kjennemerke;
    stutt kjenningsmelodi
    Døme
    • programmet opnar med ein kort vignett

snåptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stutt tur eller vitjing;