Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

stolpre

stolpra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stolpre i høg snø;
  • stolpre rundt i store tresko;
  • stolpre på gamle, støle føter

stake seg

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. skuve seg framover med skistavar
    Døme
    • skiløparen staka seg inn på andreplass
  2. gå stivt, tungt og seint;
    stave eller stolpre seg fram med stav
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet

vafse

vafsa

verb

Opphav

av vabbe

Tyding og bruk

stolpe 2

stolpa

verb

Opphav

av stolpe (1

Tyding og bruk

  1. støre til;
  2. om sjø: sprute høgt, toppe seg

skjekle 2

skjekla

verb

Opphav

truleg samanheng med skakk

Tyding og bruk

gå ustøtt, stolpre
Døme
  • skjekle bortover vegen i høghæla sko