stikke 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt stik(k)aTyding og bruk
- tynt trestykke;
- som etterledd i ord som
- trommestikke
- tyristikke
Faste uttrykk
- kaste på stikkaleik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)