Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
1
oppslagsord
spøke
,
spøkje
spøka, spøkja
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
spøk
Tyding og bruk
syne seg som spøkjelse
;
gå att
;
skrømte
Døme
det skal
spøke
der i huset
;
den døde
spøker
der om nettene
sjå stygt ut
det
spøker
for kornhausten
vere til stades
;
dukke opp
noko
spøker
i tankane
drive med spøk
;
fjase
,
gante
,
skjemte
Døme
dei spøkte og lo
Faste uttrykk
ikkje til å spøke med
ikkje god å kome ut for
spøker for
vere fare for
Artikkelside