Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sokne 1

sokna

verb

Opphav

av sokn (1

Tyding og bruk

leite (på botnen) i vatn etter noko eller nokon som har sokke;
leite ihuga etter
Døme
  • sokne etter ei garnlekkje

sokne 2

sokna

verb

Opphav

av sokn (2

Faste uttrykk

  • sokne til
    høyre heime i;
    høyre til
    • barn som soknar til den største skulen i området

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. sige eller gli nedetter
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop
  2. bli lågare
    Døme
    • prisane søkk;
    • talet på medlemer har sokke
    • brukt som adjektiv:
      • søkkande elevtal
  3. sige saman;
    Døme
    • søkke saman;
    • søkke i kne
  4. gli inn eller trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  5. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
  6. gje eit rykk
    Døme
    • det sokk i henne da ho høyrde det

Faste uttrykk

  • vere som sokken i jorda
    vere heilt borte
    • sykkelen er som sokken i jorda

sediment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

  1. samling av partiklar som er sokne til botn i ei væske;
  2. masse av einsarta partiklar som er avleira i jordskorpa eller på botnen av hav eller innsjø;

tilhøyre

tilhøyra

verb

Tyding og bruk

  1. vere ått av
    Døme
    • bilen han bruker, tilhøyrer bror hans
  2. vere del av eller bunden til;
    sokne til;
    jamfør tilhøyrande
    Døme
    • dei tilhøyrer ei sekt

straumtilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve som gjeld straum (1);
Døme
  • straumtilhøva gjorde det vanskeleg å sokne

sokne til

Tyding og bruk

høyre heime i;
høyre til;
Sjå: sokne
Døme
  • barn som soknar til den største skulen i området

sokning

substantiv hokjønn

Opphav

av sokne (1

Tyding og bruk

det å leite (på botnen) i vatn etter noko eller nokon som har sokke

sokn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sókn; av søkje (1

Tyding og bruk

  1. reiskap til å sokne (1 med
    Døme
    • skraper og dregger kan brukast til sokner
  2. midtre del av ei not (1

dregge

dregga

verb

Tyding og bruk

  1. kaste ein dregg (1)
    Døme
    • dregge opp for å fiske
  2. dra anker eller dregg etter botnen for å sokne