Avansert søk

319 treff

Nynorskordboka 319 oppslagsord

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

språkkunnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å snakke, skrive og forstå eit språk
    Døme
    • lesing er bra for å auke språkkunnskapen
  2. kunnskap om språk
    Døme
    • språkkunnskap som skulefag

språkkompetanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kompetanse (1) på å snakke, skrive og forstå eit språk

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit

i utide

Tyding og bruk

på ei ulagleg tid;
utan føremål eller grunn;
Sjå: utid
Døme
  • snakke i utide

utpust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å puste ut;

Faste uttrykk

  • på innpust og utpust
    ubrote og intenst
    • snakke på innpust og utpust;
    • ho fortel engasjert på innpust og utpust

utid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ulagleg tidspunkt
Døme
  • skje på ei utid

Faste uttrykk

  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • i utide
    på ei ulagleg tid;
    utan føremål eller grunn
    • snakke i utide

utestemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. røyst med høgt lydnivå;
    til skilnad frå innestemme (1)
    Døme
    • ungane lærte å snakke med både innestemme og utestemme
  2. i overført tyding: tydeleg språkbruk

snakke ut

Tyding og bruk

seie noko som ligg ein på hjartet;
Sjå: snakke
Døme
  • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

snakke til

Tyding og bruk

Sjå: snakke
  1. vende seg til
    Døme
    • politikaren snakkar til heile landet
  2. irettesetje
    Døme
    • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane