Nynorskordboka
snøvle
snøvla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøvlaå snøvle | snøvlar | snøvla | har snøvla | snøvl!snøvla!snøvle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snøvla + substantiv | snøvla + substantiv | den/det snøvla + substantiv | snøvla + substantiv | snøvlande |
Opphav
samanheng med snueTyding og bruk
tale utydeleg og gjennom nasen
Døme
- han var så full at han berre snøvla