Nynorskordboka
utydeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utydeleg | utydeleg | utydelege | utydelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| utydelegare | utydelegast | utydelegaste |
Tyding og bruk
som er vanskeleg å oppfatte, tolke eller tyde fullt ut;
Døme
- utydeleg skrift;
- ein utydeleg bodskap;
- gje utydelege kommandoar;
- leiinga har vore altfor utydeleg på dette punktet;
- minna blir meir og meir utydelege med tida;
- høyre utydelege røyster
- brukt som adverb:
- snakke utydeleg