Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
33 treff
Nynorskordboka
33
oppslagsord
slepe
2
II
slepa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
dra, drasse, hale etter seg
Døme
slepe ein tømmerstokk
taue
slepe ein bil
;
slepe eine foten etter seg
;
slepe ein i seng
;
slepe med seg noko
arbeide hardt
;
slite
(
2
II)
,
streve
Døme
slepe og slite heile livet
refleksivt
:
slepe seg opp trappene
kreke
timane slepte seg av stad
Artikkelside
slepe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slepeveg
Døme
tømmerslepe
far
(
2
II
, 1)
;
sti
(
2
II)
,
veg
Artikkelside
strete
2
II
streta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
strita
Tyding og bruk
slite og slepe
;
ta eit røynetak
;
streve
Faste uttrykk
strete imot
gjere motstand
;
stritte imot
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
kua sleit seg
;
slite av, laus, over, sund
rive
(
3
III)
,
rykkje
(
1
I)
slite i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
slite klede og sko
;
målinga på huset var sliten (av)
;
slite skulebenken
–
òg: gå på skule
;
slite ned, ut noko
–
nytte så lenge det er brukeleg
;
slite på den same frakken
–
bruke
;
slite på nervane
–
ta hardt på nervane
i
perfektum partisipp
:
slitne klede
arbeide hardt,
slepe
(
2
II
, 3)
, streve
Døme
slite seg opp den bratte bakken
;
slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar
eller
snøfjon
Faste uttrykk
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside
slep
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
slepe
(
2
II
, 1)
Døme
ta ein båt på slep
;
ha ein ungeflokk på slep
–
etter seg som ein hale
slepetau
få slep om bord
tungt arbeid
;
strev
,
slit
Døme
slit og slep
noko som blir slept
Døme
bergingsbåten kom med eit slep
;
brurekjole med langt slep
Artikkelside
sleip
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sleip
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
kollektivt
: glatte stokkar
eller
trestammer til underlag for noko som skal slepast fram
;
lunn
(1)
slisk
(
2
II
, 1)
slags greie til å slepe noko på
Døme
køyre (ein stokk) på sleip
–
dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden
Artikkelside
kare
3
III
kara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tysk
kehren
‘sope’ og
islandsk
kar
‘skit, slim’
Tyding og bruk
rote eller grave med noko kvast
;
rake
(
3
III
, 1)
,
skrape
(
2
II
, 1)
,
krafse
(
2
II
, 2)
Døme
kare saman glør
Faste uttrykk
kare seg
slepe seg fram (med ulyst)
;
kreke seg
ho bør klare å kare seg til finalen
kare til seg
grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside
henge
3
III
henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hanga
;
same opphav som
hengje
(
2
II)
Tyding og bruk
vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og
på grunn av
tyngdekrafta kunne sveve
eller
dingle)
;
sitje fast høgt oppe
Døme
henge
ned frå taket
;
henge
i eine enden
;
epla heng på treet
;
bileta hang på veggen
;
henge etter armane
;
kniven hang og slong i beltet
;
håret hang ned i auga
;
svalereiret heng under mønsåsen
;
istappane heng under takskjegget
halde seg svevande på same staden
Døme
dronen heng i lufta
;
røyken hang over hustaka
;
månen heng på himmelen
sige eller bøye seg laust eller slapt ned
Døme
henge med halen
;
magen hang utover beltet
;
blomstrane hang slapt
brukt som
adjektiv
stå med hengande armar
om person: vere bøygd (over noko)
;
vere samansigen
Døme
henge
over gjerdet
;
henge
med halve kroppen ut av vindauget
;
henge
over ølglaset
;
han sat og hang på ein stol
vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend
;
drive
(
3
III
, 8)
Døme
han heng her støtt og stadig
halde seg fast og la seg slepe med
;
klamre seg til
Døme
henge
bakpå ei vogn
;
henge
etter ein bil
;
vil du vere med, så heng på!
ho hang rundt halsen på mora
vere fast
eller
festa
Døme
garnet heng i ein stein på botnen
;
henge
fast med eine foten
;
henge
fast i gjerdet
;
lukta hang i kleda
;
det heng att litt av barnelærdomen
Faste uttrykk
henge etter
ikkje halde følgje med
;
sakke akterut, liggje etter
eleven heng etter i matematikk
;
dei fattige landa heng etter
henge høgt
vere vanskeleg å oppnå
denne filmprisen heng høgt
henge i
arbeide energisk utan stans
no må vi henge i!
vare ved, halde seg, sitje i
sjukdomen hang i lenge
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
henge i hop
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge saman
(1)
boka heng så vidt i hop
halde saman
;
henge saman
(2)
dei to gutane hang i hop
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge saman
(3)
desse spørsmåla heng i hop
henge i hælane på
stadig følgje
henge i hælane på far sin
henge med
klare å følgje med
henge
så vidt med i undervisninga
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
henge over nokon
vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
uvêret hang over oss
;
eksamen hang trugande over dei
henge saman
ha alle delane festa saman til ein heilskap
;
henge i hop
(1)
kleda hang så vidt saman
vere saman for å hjelpe og støtte kvarandre
;
henge i hop
(2)
dei to hang alltid saman på skulen
stå i samband med
;
høyre saman
;
henge i hop
(3)
korleis kan dette
henge
saman?
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
slepetrosse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trosse
til å slepe noko, til dømes båt, med
;
slepetau
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100