Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sleivete

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å sleive;
Døme
  • målet kom etter eit sleivete tilbakespel til keeper;
  • ho kom med ein sleivete kommentar

slengmerknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilfeldig merknad;
sleivete utsegn
Døme
  • slagsmålet starta etter ein slengmerknad utanfor puben

slengete

adjektiv

Tyding og bruk

som har laus og slapp haldning;
Døme
  • ein lang, slengete skapning

sleiven

adjektiv

Tyding og bruk

sleiv 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sleiv 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rørsle som er gjort på ein klossete, uvørden eller ukontrollert måte;
    Døme
    • skihopparen hadde ein sleiv i nedslaget
  2. sleivete person;

slampete

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • slampete framferd

slampe

slampa

verb

Opphav

samanheng med slemme (2

Tyding og bruk

gå sleivete, tungt, støyande og vyrdlaust;
Døme
  • dei slampa inn i stova

slamp

substantiv hankjønn

Opphav

av slampe

Tyding og bruk

slapp og sleivete person, ofte unggut;
Døme
  • ein lang slamp av ein kar

bengel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk ‘stokk, kjepp’, samanheng med norrønt banga; jamfør banke (2

Tyding og bruk

  1. (lang og slengen) unggut;
  2. sleivete, rå unggut;