Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
31 treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
sinne
2
II
sinna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
sinne seg
–
gjere seg sint; hisse seg opp
Artikkelside
sinna
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sinn
(
1
I)
Tyding og bruk
arg
,
harm
(
2
II)
,
ill
,
sint
,
vreid
som har det
eller
det sinnelaget
;
-huga,
-lynt
Døme
snarsinna
;
storsinna
;
vere fiendsleg, kristeleg sinna
Artikkelside
sinn
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler
;
hug
(
1
I
, 1)
Døme
få ro i sinnet
;
vere lett, tung til sinns
–
i godt, dårleg humør
;
vere sjuk på sinnet
–
vere sinnssjuk
hug
(
1
I
, 2)
,
gemytt
,
natur
,
lynne
(
1
I)
,
sinnelag
Døme
ha eit kjenslevart sinn
Faste uttrykk
i sinn og skinn
både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
Artikkelside
sinn
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sinn
Tyding og bruk
gong
(
1
I)
;
stund
,
tid
(
1
I)
Døme
sinn sundag
–
førre sundagen
Faste uttrykk
eitt sinn
éin gong, på ei viss tid
her i sinn
nyss, for kort tid sidan
Artikkelside
sinne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sinn
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere sinna
;
harme
(
1
I)
,
ilske
(
1
I)
,
vreide
Døme
gråte av sinne
Faste uttrykk
i fullt sinne
rasande
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
;
jamfør
norrønt
tendra
Tyding og bruk
få noko til å brenne
;
kveikje
,
tendre
(
1
I)
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne seg ein sigarett
skru på elektrisk lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
;
tenne blinklyset i rundkjøringar
få ein sprengladning til å gå av
Døme
tenne fyrverkeri
;
tenne ei bombe
aktivere
tenning
(2)
Døme
motoren tende på første forsøk
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd
;
inspirere
Døme
talaren tende tilhøyrarane
bli eller gjere seksuelt lysten
Døme
tanken tende ho
;
dei tende kvarandre med ein gong
få til å loge opp
;
vekkje til live
Døme
tenne ei von
;
tenne gneisten i partiet
Faste uttrykk
tenne opp
lage eld
tenne opp i peisen
tenne på
starte brann
nokon prøvde å tenne på huset
bli oppglødd
;
kjenne seg tiltrekt av
tenne på utstrålinga til nokon
;
sjefen tende på ideen
tenne på alle pluggane
bli eitrande sinna
Artikkelside
yve
1
I
yva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýfa
‘ruske opp, eggje, utfordre’
Tyding og bruk
spreie, spile ut, reise
Døme
katten yver håra
;
småfuglane sat og yvde
–
sprikte med fjørene
vide seg ut
leiven yvde litt når han vart dynka
refleksivt
:
håra yver seg opp
;
havet yvde seg ut, måtte ha meir rom
;
du må ikkje yve deg opp såleis
stå ut, sprikje
Faste uttrykk
yve seg
spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei
eller
morsk, bli sinna,
yvast
(
2
II
, 1)
Artikkelside
vill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
villr
Tyding og bruk
som veks, lever i fri naturtilstand
;
udyrka
,
utamd
Døme
ville planter og dyr
;
temje ein vill hest
;
slike planter veks ikkje ville
el.
vilt i Noreg
aud
,
ulendt
Døme
på ville fjellet
;
ville og forrivne fjell
;
Det ville vesten
–
jamfør
Vesten
som har mista orienteringssansen
;
forvildra
Døme
døgnvill
;
rådvill
;
gå seg vill
;
fare vill
;
på ville vegar
som
adverb
:
vilt framande folk
–
heilt ukjende
styrlaus
;
ståkande
;
sinna
,
oppjaga
Døme
ville barn
;
ein vill dans
;
vill av raseri
;
vere vill etter tobakk
;
føre eit vilt liv
planlaus
;
meiningslaus
Døme
vill forvirring
;
slå vilt om seg
;
vere på vill flukt
;
ein vill plan
i
politikk
:
ville rykte
–
utrulege
Faste uttrykk
ville røyster
røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
ville streikar
spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
reise
2
II
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reisa
;
kausativ til
III rise
Tyding og bruk
setje i oppreist stilling
;
rette opp
;
setje opp
Døme
reise opp ein stige
;
dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum
;
han reiste seg opp frå sofaen
skaffe til vegar
Døme
reise ein hær
;
dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
setje i gang
;
vekkje
(
3
III)
Døme
ho reiser ein viktig debatt
;
boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
om fuglehund: få fugl til å lette
Døme
hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen
Faste uttrykk
reise bust
bli sinna
;
protestere
reise eit spørsmål
stille eit spørsmål
;
ta opp eit problem
reise kjerringa
kome sterkt tilbake etter eit nederlag
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
reise seg
rette seg opp
;
stå opp
han reiste seg frå senga
;
du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
gjere motstand
;
gjere opprør
dei reiste seg mot uretten
kome attende etter eit nederlag
laget reiste seg i andre omgang
stige opp
;
kneise
fjella reiste seg i horisonten
reise seg frå oska
bli bygd opp på nytt
;
reise seg opp att
laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100