Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
sidelengs
adverb
Tyding og bruk
til sida, med sida først
Døme
gå sidelengs
brukt som adjektiv:
ei sidelengs rørsle
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavleg av
latin
volvere
‘snu’
Tyding og bruk
i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
stup med framlengs
eller
baklengs heilvending av kroppen
i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
i dressurriding: det å styre ein hest i ring,
til dømes
med taum som ein trenar held i sentrum
Faste uttrykk
slå volte
gjere rundkast
Artikkelside
tvers
adverb
Opphav
norrønt
þvers
;
genitiv
av
tverr
Tyding og bruk
nokså vinkelrett på (lengde)retninga
;
til sides, i breidda
tvers av fyret
–
i høve til kystretninga
;
segle tvers over fjorden
;
gå tvers over gata
heilt
gå tvers igjennom veggen
;
ho er tvers igjennom ærleg
–
heilt ut
med
substantivisk
funksjon etter
preposisjon
:
på tvers av land
;
vedtak på tvers av folkeviljen
–
imot
;
gå på tvers
–
sidelengs
;
alt går på tvers
–
på tverke
;
både på langs og på tvers
Faste uttrykk
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
Artikkelside
skrense
skrensa
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
skriðna
‘gli’
Tyding og bruk
gli sidelengs
Døme
bilen skrensa på det glatte føret
om lende: liggje opp til
;
nå bort imot
Døme
Røldal skrensar ned imot Suldal
Faste uttrykk
skrense bort i/borti
støyte så vidt mot (noko)
dei skrensa bort i kvarandre
;
plutseleg skrensar han borti meg
Artikkelside
hjul
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjól
Tyding og bruk
rund skive
eller
ring med eiker som sviv rundt ein aksel
Døme
ei kjerre med to hjul
;
det er mange små hjul i eit urverk
som etterledd i ord som
bakhjul
bilhjul
drivhjul
sykkelhjul
tannhjul
i
overført tyding
: krinslaup, utviklingsgang
Døme
vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
noko rundt som minner om eit hjul
Døme
eit hjul av eld
;
eit hjul av lys
som etterledd i ord som
pariserhjul
solhjul
Faste uttrykk
femte hjul på vogna
(kjenne seg som eller vere) til overs
halde hjula i gang
syte for at verksemda går som vanleg
liggje på hjul
køyre, springe like bak ein annan
;
lure like bak
slå hjul
svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
stegl og hjul
om eldre forhold: straffereiskap i form av eit hjul som ligg vassrett på ei kvass stong som
radbrekte
og avretta forbrytarar vart lagde på
bli lagd på stegl og hjul
Artikkelside
slå hjul
Tyding og bruk
svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
;
Sjå:
hjul
Artikkelside
-lengs
adverb
Opphav
samanheng
med
lang
(
2
II)
og
langs
Tyding og bruk
som fer
eller
går føre seg i den leia som førsteleddet nemner
;
i ord som
baklengs
,
framlengs
og
sidelengs
Artikkelside
krabbegang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå sidelengs som krabben gjer
;
det å gå skeivt
Artikkelside
traversere
traversera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
seinlatin
transversare
Tyding og bruk
gå på tvert, kome på tvert
i fjellklatring: flytte seg sidelengs i ei fjellside
;
ta seg fram over eit fjell til den andre sida
i riding: stille hesten i sidestilling når ein
til dømes
går over frå galopp til trav
eller
gang
Artikkelside
sideveges
,
sidevegs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sidelengs
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100