Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

søkjar, søkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som søkjer arbeid, trygd eller liknande
    Døme
    • det var fem søkjarar til stillinga
  2. (del av eit) instrument som ein bruker til å søkje med
    Døme
    • søkjaren på eit fotografiapparat
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  2. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje lykka;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  3. forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att

Faste uttrykk

  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

søkje 2, søke 2

søkja, søka

verb

Opphav

same opphav som søkje (1

Tyding og bruk

gøy (3, 1) vedhaldande
Døme
  • hunden søkjer
Artikkelside

supplikant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør supplikkere

Tyding og bruk

om eldre forhold: (audmjuk, underdanig) søkjar
Artikkelside

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein habil symjar
  2. Døme
    • ein habil søkjar
  3. i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
    motsett inhabil (1)
Artikkelside

cand.

forkorting

Uttale

kann eller  kand

Opphav

forkorting for latin candidata eller candidatus ‘søkjar, kandidat’, av candida ‘kvit’ (søkjarar til romerske embete var kledde i kvitt)

Tyding og bruk

første del av nemninga på ei akademisk grad, der siste delen oftast viser fagområde; jamfør kandidat (2)
Artikkelside

referanse

substantiv hankjønn

Uttale

referanˊse eller  referanˊgse

Opphav

frå fransk; jamfør referere

Tyding og bruk

  1. (tilvising til) tredjeperson som kan gje opplysningar om ein søkjar, eit firma eller liknande;
    Døme
    • firmaet har gode referansar;
    • kan eg setje deg opp som referanse i jobbsøknaden?
  2. (tilvising til) bok, film eller bilete som ligg til grunn for ein tekst, ein påstand eller liknande;
    Døme
    • avhandlinga har ei lang liste med referansar;
    • filmen har mange referansar til Bibelen
  3. samanheng som ein kjenner og kan vise til
    Døme
    • vi er like gamle og har mange av dei same referansane
  4. nummer som eit brev har i journal eller arkiv over brevskifte
Artikkelside