Nynorskordboka
metallsøkjar, metallsøkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein metallsøkar | metallsøkaren | metallsøkarar | metallsøkarane |
| ein metallsøkjar | metallsøkjaren | metallsøkjarar | metallsøkjarane |
Tyding og bruk
instrument som reagerer når det kjem i nærleiken av metall;