Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

rug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rugr

Tyding og bruk

  1. kornart i grasfamilien med småaks i to rekkjer;
    Secale cereale
    Døme
    • dyrke rug
  2. korn eller mjøl av rug (1)
    Døme
    • sammalen rug;
    • knekkebrød med rug
Artikkelside

ruge 2

ruga

verb

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. liggje på egg;
    Døme
    • ruge på egga
  2. liggje trykkjande over noko
    Døme
    • tunge skyer ruga over åsen
  3. Døme
    • ruge over pengane sine;
    • ruge på ein løyndom

Faste uttrykk

  • ruge ut
    • klekkje (1)
      • ruge ut kyllingar
    • pønske ut
      • ruge ut ein listig plan
Artikkelside

sommarrug, sumarrug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rug som ein haustar same året som han er sådd
Artikkelside

sammalen

adjektiv

Tyding og bruk

om mjøl: som er male slik at både kjerne og skal er med
Døme
  • sammalen rug;
  • fint, sammale kveitemjøl
Artikkelside

haustrug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rug (1) som blir sådd om hausten eller ettersommaren og hausta året etter;
jamfør vinterrug
Artikkelside

rugkveite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

form av kryssa rug og kveite;
Triticosecale
Artikkelside

rugmjøl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mjøl av rug (1)
Døme
  • ei blanding av kveitemjøl og sikta rugmjøl
Artikkelside

gluten

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘lim’

Tyding og bruk

blanding av ulike protein i kjernen til kveite, rug og andre kornslag
Artikkelside

skonrok

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schonrogge ‘kvit, lys rug’

Tyding og bruk

stor kavring av rug eller kveite
Artikkelside