Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
123 treff
Nynorskordboka
123
oppslagsord
raude
2
II
rauda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere raud
;
bli raud, få raudfarge
;
raudne
,
rodne
Døme
morgonsola raudar toppane
;
det raudar på tytebærtuene
;
det raudar på himmelen i vest
Artikkelside
raude
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauða
f
Tyding og bruk
raud farge, raudleg skin
;
jamfør
morgonraude
Døme
raude på kinna
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merkje
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
turlaget merkjer opp stiar
;
merkje
av på lista kven som er til stades
;
arrangøren merkte vegen med skilt
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
postkasse
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
post
(
4
IV)
Tyding og bruk
kasse der postbod legg post til adressat
Døme
finne ei rekning i postkassa
;
ei overfylt postkasse
kasse der ein legg post som skal sendast
Døme
dei raude postkassene heng godt synlege
;
leggje innbydingane i postkassa
Faste uttrykk
med skjegget i postkassa
i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside
tranebær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante av slekta
Oxycoccus
i
lyngfamilien
med vintergrøne blad og raude bær
bær av planta
tranebær
(1)
Døme
tørka tranebær
;
lage saft av tranebær
Artikkelside
strek
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strik
Tyding og bruk
rissa eller teikna linje
Døme
teikne ein rett strek
;
lage strekar på arket
;
det var skore inn strekar i tømmeret
;
læraren set strek under alle feila
som etterledd i ord som
blyantstrek
kritstrek
krøllstrek
skråstrek
linjeføring
(1)
til ein teiknar
Døme
ho har ein elegant og tydeleg strek
startstrek
Døme
deltakarane stod på streken
smal stripe
Døme
ein fugl med kvite strekar på sida
linje i (ei tenkt) gradinndeling
Døme
nokre strekar for langt
kompasstrek
Døme
vinden dreidde nokre strekar mot vest
uventa, snarrådig handling
;
påfunn
;
spikk
(
2
II)
,
prette
,
puss
(
3
III)
Døme
ein dristig strek
;
gjere mange leie strekar
som etterledd i ord som
fantestrek
genistrek
narrestrek
revestrek
skøyarstrek
Faste uttrykk
gå over streken
overskride grensa for det sømelege
;
gå for vidt
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
setje/slå ein strek over
sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
dei sette ein strek over det som hadde hendt
;
vi slår ein strek over usemja
setje strek
avslutte
dei sette strek for debatten
starte frå strek
om veddeløpshest: starte utan
handikap
(1)
strek i rekninga
noko som går på tvers av planane
;
vonbrot
det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
tynn som ein strek
svært tynn
Artikkelside
xantofyll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå gresk, av
xanthos
‘gul’ og
phyllon
‘blad’
;
jamfør
klorofyll
Tyding og bruk
samnemning for hovudsakleg gule og raude fargestoff i planter og andre organismar (som
mellom anna
viser seg i gule blad om hausten)
Artikkelside
knuterosen
substantiv
hankjønn
knuteros
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rosen
Tyding og bruk
hudsjukdom som gjev feber og ømme raude knutar, særleg framme på leggene
;
erythema nodosum
Artikkelside
rose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rós
(
a
)
;
frå
latin
Tyding og bruk
plante av slekta
Rosa
i
rosefamilien
som etterledd i ord som
klatrerose
nyperose
blomster av
rose
(
1
I
, 1)
Døme
ein bukett med raude roser
plante som minner om
rose
(
1
I
, 1)
, men som høyrer til ein annan plantefamilie
som etterledd i ord som
alperose
nykkerose
noko som liknar på ei
rose
(
1
I
, 1)
Døme
ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
som etterledd i ord som
frostrose
kompassrose
figur
eller
ornament
som liknar blomstrar
eller
blad
Døme
like å brodere eller måle roser
Faste uttrykk
brann i rosenes leir
stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
strø roser på nokons veg
gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100