Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

prompte 1, prompt 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘budd, ferdig, rask’

Tyding og bruk

med ein gong;
rask, snøgg, punktleg
Døme
  • prompte levering
  • brukt som adverb:
    • svaret kom prompte

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som instruksjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få instruks om noko;
    • følgje instruksane til punkt og prikke
  2. Døme
    • skulestyret hadde fastsett pliktene til lærarane i ein instruks
  3. i IT: kort tekst eller kommando som ein gjev til eit digitalt program for å utløyse den responsen ein ynskjer;
    Døme
    • for å ha nytte av kunstig intelligens må du gje gode instruksar