Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin praedicatum

Tyding og bruk

i filosofi: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er samansett av verbalet og moglege utfyllingar (objekt, predikativ, adverbial) til dette
Døme
- i «eg gav eplet til bror min» er «gav eplet til bror min» predikat
tillagd eigenskap, nærare karakteristikk
Døme
- eit guddomleg predikat

verbal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

setningsledd som utgjer kjernen i eit predikat (2), og som er eit tidsbøygd verb (med mogleg partisipp eller infinitiv)

Døme

verbalet i setninga

predikatsdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: del av heilsetning som inneheld predikat (2), til skilnad frå subjektsdel

setning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt setning; jamfør tysk Satz

Tyding og bruk

ytring som til vanleg inneheld eit subjekt (2) og eit predikat (2)
Døme
- skrive lange setningar
- - heilsetning
  - leddsetning
føresegn, regel (1), sats (4)
Døme
- prove ei matematisk setning
- - læresetning
  - trussetning
noko som er sett ut eller saman;
setnad (1)
- - bordsetning
  - samansetning
noko som er sett eller skal setjast ut (i éin gong);
set (2)
- - garnsetning
det å sige;
forskuving (i jordmasse, bygningskonstruksjonar eller liknande)
Døme
- køyre forsiktig på grunn av setningar i vegbana