Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
prat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
uformell samtale
;
drøs, svall, passiar
Døme
kome i prat med
;
slå av ein prat med
;
vi må ta oss ein prat
som etterledd i ord som
koseprat
laust snakk
;
tøv, vas, vrøvl, sludder
Døme
det er berre prat
;
prat på bygda
som etterledd i ord som
tullprat
fylleprat
griseprat
Artikkelside
prate
prata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
samtale uformelt
;
drøse
(
2
II)
,
svalle
(
2
II)
,
røde
(
4
IV)
,
snakke
Døme
prate om gamle dagar
;
prate politikk
vrøvle
,
vase
(
3
III)
,
tøve
Døme
prate noko bort
;
prate tull
Artikkelside
talast/snakkast ved
Tyding og bruk
ta seg ein prat
;
Sjå:
ved
Artikkelside
ral
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rale
Tyding og bruk
(små)snakk,
svall
;
tomt prat, vas
Artikkelside
passiar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
passiare
Tyding og bruk
uformell samtale
;
prat
Døme
ha ein passiar med nokon
Artikkelside
sladder
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sladre
Tyding og bruk
inkjeseiande prat
slarv
(
2
II
, 1)
Artikkelside
fadese
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
fadaise
‘innhaldslaus prat’
Tyding og bruk
dum gjerning
;
brot på god framferd
;
tabbe
(
1
I)
,
flause
Døme
gjere ein fadese
Artikkelside
olster
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
olstre
;
gnål
,
mas
(2)
styr og ståk
;
høgmælt prat,
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
)
Tyding og bruk
særleg
om stad: attmed, i nærleiken av, hos,
med
(
2
II
, 1)
, på
Døme
ute ved kysten
;
inne ved veggen
;
slaget ved Kringen
;
sitje ved sida av kvarandre
;
setje seg ved bordet
;
sitje ved bordet
;
vere til stades ved
el.
på ei tilstelling
;
vere tilsett ved
el.
på ein fabrikk
;
studere ved universitetet
i ymse faste
uttrykk
:
vere nær ved å falle
–
halde på å falle
;
vere ved sine fulle fem
;
feste seg ved noko
(i samkvem) med
Døme
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
i samband med
det er ikkje noko å gjere ved det
knytt til
ha noko framandt ved
(el.
over) seg
om tid: samstundes med
Døme
ved
(el.
i) totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
om årsak: på grunn av
Døme
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved
(el.
over) noko
om middel, måte:
gjennom
,
av
(
2
II)
,
med
(
2
II
, 7)
Døme
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
;
idrettslaget møtte ved formannen
;
artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
(trykksterkt)
adverb
, mest i faste
uttrykk
:
Døme
leggje ved svarporto
;
bli ille ved
–
sjå
ille
(
1
I
, 2)
;
stå ved det ein har sagt
–
vedkjenne seg
Faste uttrykk
røre ved
ta bort i
kome inn på
;
nemne
debatten rørte ved fleire viktige tema
gjere kjenslemessig inntrykk på
;
bevege
(2)
hendinga rørte ved noko i alle
sitje ved rattet
køyre (bilen), styre ferda el verksemda
talast/snakkast ved
ta seg ein prat
dei hadde talast ved fleire gonger
ved det gamle
som vanleg
vere ved
vedgå noko
Artikkelside
fylleprat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fyll
(
1
I)
og
prat
Tyding og bruk
prat i fylla
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100