Avansert søk

43 treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

nyhende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hende (1

Tyding og bruk

  1. hending som blir gjort kjend for første gong;
    Døme
    • ulykker, drap og andre nyhende;
    • triste nyhende;
    • høyre på nyhenda på radioen
  2. noko som er nytt;
    ny ting;

Faste uttrykk

  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • gårsdagens nyhende
    noko som ikkje lenger er viktig eller interessant

sperrefrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. periode der ein mistar retten til å køyre motoriserte køyretøy
    Døme
    • sjåføren vart idømd ein sperrefrist på to år før han kunne få førarkortet tilbake
  2. tidlegaste frist ein kunngjerar har sett for at eit nyhende kan offentleggjerast
    Døme
    • fleire aviser braut sperrefristen for å kome med tal frå statsbudsjettet

utanriks, utariks

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som går føre seg, gjeld eller finst utanfor landegrensene;
    Døme
    • utanriks godstransport;
    • flygingar innanriks og utanriks
  2. brukt som substantiv: nyhende som handlar om det som går føre seg utanfor landegrensene;
    Døme
    • han er svært oppteken av utanriks

telegrambyrå

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verksemd som samlar inn og formidlar nyhende til bruk i media;

telegram

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- og -gram

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kort, skriftleg melding send med telegraf (1)
    Døme
    • sende eit telegram;
    • telegrammet kom med gode nyhende
  2. om eldre forhold: utskrift av telegram (1);
    Døme
    • han la telegrammet på skrivebordet

skup, scoop

substantiv inkjekjønn

Uttale

skuˊp

Opphav

av engelsk scoop

Tyding og bruk

  1. det at ei avis eller ein journalist kjem først med eit (viktig) nyhende
    Døme
    • saka om den korrupte politikaren var eit skup;
    • biletet paparazzoen tok, var eit skikkeleg skup
  2. det at ein får tak i, finn eller kjøper noko særs verdifullt, sjeldan eller liknande;
    Døme
    • det var eit skup å få tak i den kjende musikaren til jazzfestivalen;
    • eg gjorde eit skup på loppemarknaden

spørje nytt

Tyding og bruk

spørje etter nyhende;
Sjå: spørje
Døme
  • ho spør nytt frå heimbygda

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

løpeeld, laupeeld

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Lauffeuer

Faste uttrykk

  • som ein løpeeld
    om spreiing av rykte, nyhende eller liknande: svært rask

rykte

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘rop’

Tyding og bruk

  1. ubekrefta nyhende, ofte sensasjonelle og negative, som går frå munn til munn;
    Døme
    • dette er berre lause rykte;
    • har du høyrt rykta om han?
  2. Døme
    • ha eit dårleg rykte;
    • selskapet hadde eit godt rykte blant folk flest

Faste uttrykk

  • namn og rykte
    dom eller meining om nokon eller noko;
    omdøme (1)
    • dette har skadd mitt gode namn og rykte;
    • saka øydela hans politiske namn og rykte;
    • namnet og ryktet hans er nok til å få motstandarane til å skjelve
  • vere betre enn ryktet sitt
    vere betre enn det som blir sagt om ein