Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

mo 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mór

Tyding og bruk

  1. flate, særleg tørr og sandete slette langs eit vassdrag;
    flat skogsmark

Faste uttrykk

  • vere på moen
    gjere militærteneste

mo 2,  2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt moð; samanheng med mott

Tyding og bruk

smått avfall;

mo 3, mod

adjektiv

Opphav

norrønt móðr; samanheng med møde (1 og møde (2

Tyding og bruk

Døme
  • mo i knea;
  • trøytt og mo

mo 4

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med moe (1

Tyding og bruk

Døme
  • det er mott i vêret

mo 5

adverb

Opphav

etter tysk, opphavleg moder; jamfør mutters

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt, aldeles

Faste uttrykk

  • mo aleine
    heilt aleine;
    mutters aleine

moe 2

moa

verb

Tyding og bruk

bli uklar, disig
Døme
  • det moar;
  • han moar

mutters aleine

Tyding og bruk

heilt aleine;
Sjå: mutters

mo aleine

Tyding og bruk

heilt aleine;
mutters aleine;
Sjå: mo

vere på moen

Tyding og bruk

gjere militærteneste;
Sjå: mo

eksersismo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der det blir halde militærteneste;
jamfør mo (1, 2)