Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
164 treff
Nynorskordboka
164
oppslagsord
matematikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
mathema
‘vitskap’ av
manthanein
‘lære, skjøne’
Tyding og bruk
vitskap som gjeld kvantitative eigenskapar (
til dømes
tal og romformer) og forhold mellom storleikar
Artikkelside
basis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’
Tyding og bruk
fundament, underlag (for eit byggverk)
;
fot
(
1
I
, 5)
på ei søyle
grunnlag, føresetnad for noko
Døme
drøfte spørsmålet på brei basis
;
arbeide på frivillig basis
i matematikk:
grunnflate
i sylinder, kjegle
og liknande
;
grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i
triangulering
grunndel av noko
Døme
måling med olje som basis
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
del av ei plante som går ned i jorda
Døme
bjørka har lange røter
;
frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
som etterledd i ord som
gulrot
knipperot
kålrot
tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna
;
festepunkt
som etterledd i ord som
hårrot
tannrot
tungerot
i
overført tyding
: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert
;
grunnlag, tilknyting,
rotfeste
(
1
I
, 2)
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko
;
opphav
,
årsak
,
utspring
(1)
Døme
rota til alt vondt
;
rota til problema ligg i fortida deira
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
rota av 16 er 4
som etterledd i ord som
kubikkrot
kvadratrot
i
språkvitskap
: del av ord som kan stå aleine
eller
vere del av ei
stamme
(
1
I
, 5)
, og som er utan
avleiingar
eller
bøyingsending
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing
;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
utvikle røter og byrje å vekse
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
tankane slo rot
Artikkelside
approksimasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aproksimasjoˊn
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
approximare
‘nærme seg’
Tyding og bruk
i vitskap, særleg
matematikk
:
tilnærming
(4)
Døme
formelen gjev berre ein approksimasjon av den fysiske realiteten
Artikkelside
toppvinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
matematikk
: kvar av to motståande, like store vinklar med felles toppunkt, laga ved at to rette linjer skjer kvarandre
Artikkelside
toppunkt
,
topp-punkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
matematikk
: punkt der dei to beina i ein vinkel møtest
Døme
toppvinklar har sams
toppunkt
høgaste punkt
;
høgdepunkt
;
høgaste grad
Døme
toppunktet på Bergensbanen er Finse
;
konflikten nådde eit toppunkt i januar
Artikkelside
sinus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
opphavleg
‘boge, bukt, fald’
Tyding og bruk
i
matematikk
: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant
;
symbol
sin
;
til skilnad frå
cosinus
holrom
eller
kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
ein akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
førstegrads
,
fyrstegrads
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv av
førstegrad
Tyding og bruk
som er av første grad eller nivå i ein
rangstige
Døme
førstegrads frostskadar
i matematikk: som er av første
potens
Døme
likninga er førstegrads
Faste uttrykk
førstegrads forbrenning
mildaste form for forbrenningsskade
;
førstegradsforbrenning
han fekk ei førstegrads forbrenning
Artikkelside
mengd
,
mengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mang
Tyding og bruk
stort tal
;
stort kvantum, masse
Døme
ei heil mengd med folk
;
plukke mengder av blomstrar
;
det har kome ei mengd snø
så
eller
så mykje
;
kvantum
,
masse
;
tal
(3)
Døme
ei høveleg mengd feitt i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengd
nedbørmengd
i
matematikk
: samling av
element
(7)
Døme
endeleg mengd
;
uendeleg mengd
;
tom mengd
som etterledd i ord som
delmengd
i bunden form
eintal
: storhopen, dei fleste
;
allmenta
,
massen
Døme
skilje seg ut frå mengda
i bunden form
eintal
: samling av menneske
;
folkemasse
,
folkemengd
(1)
Døme
oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100