Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
mankere
mankera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
fransk
manquer
;
opphavleg av
latin
mancus
‘vanfør, ufullstendig’
Tyding og bruk
mangle
(
1
I
, 1)
Døme
det mankerer 50 kroner
feile
(3)
Døme
kva mankerer det deg?
Artikkelside
manko
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
mankere
Tyding og bruk
manglande mengd eller sum
;
underskot
(1)
Døme
rekneskapen viste ein manko på 1000 kroner
;
det er manko i kassa
Artikkelside
mankement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
mangkemanˊg
eller
mangkemenˊt
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
mankere
Tyding og bruk
feil
(
1
I
, 1)
,
lyte
(
1
I)
Artikkelside