Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi
Artikkelside

lækje

lækja

verb

Opphav

jamfør lege (2

Tyding og bruk

gjere god att av sjukdom eller skade;
gjere frisk
Døme
  • lækje ein sjukdom
  • brukt som adjektiv:
    • lækjande urter

Faste uttrykk

  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går
Artikkelside

vakthavande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har vakt (1, 1)
    • vakthavande apotek, lækjar, offiser
  2. som substantiv:
    • vende seg til vakthavande
Artikkelside

praktisere

praktisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin; jamfør praktisk

Tyding og bruk

  1. nytte, bruke, setje ut i livet
    Døme
    • praktisere ein metode, regel
  2. drive yrkesverksemd
    Døme
    • praktisere som advokat;
    • praktiserande lækjar
Artikkelside

turnustenest, turnusteneste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

obligatorisk teneste som ein medisinsk kandidat gjer på sjukehus og i distriktslækjarteneste for å kunne bli autorisert lækjar
Artikkelside