Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kulminere

kulminera

verb

Opphav

latinsk nylaging, av culmen ‘topp’

Tyding og bruk

nå høgdepunktet i eit forløp eller ei utvikling
Døme
  • flaumen kulminerte i natt;
  • interessa har kulminert
Artikkelside

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Tyding og bruk

  1. høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling;
    Døme
    • det var kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam;
Artikkelside