Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
korrumpere
korrumpera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘skjemme ut’, av
con-
og
rumpere
‘bryte’
;
jamfør
kon-
Tyding og bruk
øydeleggje moralsk
;
forderve
;
mute
(
3
III)
Døme
korrumpere seg
;
makt korrumperer
forvanske
,
øydeleggje
Døme
teksta er korrumpert
Artikkelside
korrupsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
korrumpere
Tyding og bruk
det å gje eller ta mot eit tilbod om urimeleg føremon knytt til stilling, ombod eller oppdrag
;
det å
mute
(
3
III)
eller
ta imot
muting
(
1
I
, 2)
Artikkelside
demoralisere
demoralisera
verb
Vis bøying
Uttale
demoraliseˊre
eller
deˊmoralisere
Opphav
av
fransk
de-
og
morale
‘moral’
;
jamfør
de-
Tyding og bruk
øydeleggje
eller
svekkje moralsk
;
korrumpere
(1)
Døme
det politiske systemet var demoralisert
brukt som adjektiv
demoraliserte leiarar
;
nedgangstida verka demoraliserande på folk
svekkje motivasjonen
;
demotivere
Døme
laget vart demoralisert av alle måla til motstandarane
Artikkelside