Nynorskordboka
demotivere
demotivera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å demotiveraå demotivere | demotiverer | demotiverte | har demotivert | demotiver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
demotivert + substantiv | demotivert + substantiv | den/det demotiverte + substantiv | demotiverte + substantiv | demotiverande |
Tyding og bruk
ta motivasjonen eller lysta frå;
gjere mindre motivert
Døme
- vedtaket har demotivert mange lærarar;
- når ein ikkje lykkast, er det lett å bli demotivert
- brukt som adjektiv
- demotiverte elevar