Avansert søk

2937 treff

Nynorskordboka 2937 oppslagsord

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

antyde

antyda

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; jamfør an- (1 og tyde (2

Tyding og bruk

  1. ytre noko i vage ordelag;
    Døme
    • eg skal antyde nokre løysingar;
    • han antyda at dette kan bli dyrt
  2. Døme
    • resultata antydar ein viss oppgang

ymte

ymta

verb

Opphav

norrønt ymta

Tyding og bruk

tale lausleg (om noko);
Døme
  • han ymta om at han kom ein tur;
  • han ymta på at han kom til å slutte snart

Faste uttrykk

  • ymte frampå om
    byrje å snakke om;
    snakke frampå om
    • ho ymtar frampå om at kommunen kan overta prosjektet

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

tatovere seg

Tyding og bruk

eller ta ei tatovering;
Sjå: tatovere
Døme
  • han har tatovert seg;
  • du kan tatovere deg på armen

tarmgass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gass som blir danna i tarmen
Døme
  • nokre bakteriar kan skape tarmgass;
  • tarmgass kan føre til kraftige smerter i magen

teiknspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. visuelt språk (med tydingsberande teikn og grammatiske reglar) som blir uttrykt ved hjelp av handrørsler, mimikk og kroppshaldning, særleg brukt i kommunikasjon mellom eller med døve
    Døme
    • norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg;
    • han kan både norsk og svensk teiknspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder (1 og mimikk
    Døme
    • ho prøver med teiknspråk å få sjåføren til å ryggje

tatovere

tatovera

verb

Opphav

gjennom tysk tätowieren, frå engelsk tattoo; av polynesisk tatau ‘teikn, måleri, teikning’

Tyding og bruk

lage teikningar, tekst eller liknande i hud ved å prikke fargestoff inn i huda med ein spiss reiskap
Døme
  • tatovere ein hovudskalle på skuldra;
  • tatovere ein sommarfugl på armen

Faste uttrykk

  • tatovere seg
    eller ta ei tatovering
    • han har tatovert seg;
    • du kan tatovere deg på armen

tebusk

substantiv hankjønn

tebuske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

austasiatisk busk med fleirårige blad som ein kan tørke til te (1, 1);
Camellia sinensis

terrengsykkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk off-road bike

Tyding og bruk

solid sykkel med breie dekk og mange gir som kan brukast i ulendt terreng;