Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
162 treff

Nynorskordboka 162 oppslagsord

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør informere; frå latin

Tyding og bruk

det å informere;
opplysning, underretning
Døme
  • få informasjon om noko;
  • sende ut ytterlegare informasjon om saka
Artikkelside

skimme

skimma

verb

Opphav

av engelsk skim ‘skumme’

Tyding og bruk

  1. fjerne oljesøl med skimmar (1)
  2. hente ut informasjon på bankkort med skimmar (2)
Artikkelside

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen
Artikkelside

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko bli teke eller ført av andre til den staden det skal;
    få av stad;
    frakte, transportere
    Døme
    • sende eit brev i posten;
    • dei sender varene med toget;
    • vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar;
    • eg sender deg ein e-post med meir informasjon;
    • fristen for å sende søknaden er på torsdag
  2. la nokon dra for å utføre noko
    Døme
    • landet sender fleire soldatar til fronten;
    • organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo;
    • dei har sendt barna på skulen
  3. gje noko vidare til nokon
    Døme
    • send meg hammaren!
    • kan de sende rundt sausen?
  4. kaste, slengje;
    skyte
    Døme
    • ho sende ein snøball etter han;
    • dei skal sende opp ein satellitt
  5. rette mot;
    vende til
    Døme
    • læraren sende dei eit strengt augekast;
    • ho sende han eit nikk
  6. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Døme
    • dei sender eit program om fuglar på tv i kveld;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • dei sende ut ei melding over radio;
    • utstyret sender ut elektromagnetisk stråling

Faste uttrykk

  • sende ein venleg tanke
    tenkje på nokon med sympati eller takksemd
    • han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk
Artikkelside

skimming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle opp oljesøl;
    jamfør skimme (1)
    Døme
    • skimming av olje
  2. det å kopiere informasjon på bankkort eller liknande;
    jamfør skimme (2)
    Døme
    • eit aukande problem med skimming av betalingskort
Artikkelside

skimmar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør skimme

Tyding og bruk

  1. utstyr til å samle opp oljesøl med
  2. utstyr til å hente ut informasjon på bankkort og liknande
Artikkelside

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, eigenleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. karm (1) med glas (2) eller liknande i ramme
    Døme
    • dobbelvindauge;
    • utstillingsvindauge;
    • vippevindauge;
    • kopla vindauge;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • opne, stengje vindauget;
    • sjå ut av, inn gjennom vindauget;
    • sitje i, ved vindauget
    • i overført tyding:
      • vere eit ope vindauge mot verda
  2. glas (2) eller liknande i vindauge (1)
    Døme
    • knuse vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (1)
    Døme
  4. avgrensa del av biletflate til å syne informasjon i;
    førehandsdefinert virtuelt område
Artikkelside

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa

Tyding og bruk

  1. la væske renne eller strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande ved å opne tapp (1, 2), spuns, kran eller liknande
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • ho tappar vatn i karet;
    • tappe for blod
  2. ta frå;
    tømme
    Døme
    • tappe batteriet for straum;
    • bygda blir tappa for ungdom
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. få tak i informasjon på ulovleg måte ved å kople seg på dataanlegg, telefonar eller liknande
    Døme
    • tappe telefonsamtalar;
    • dei har tappa informasjon frå databasar
  5. føye saman to trestykke ved hjelp av tappar (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vasstanden
    • tappe ned innsjøen;
    • vassmagasina er tappa ned
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  2. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje lykka;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  3. forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att

Faste uttrykk

  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside
Side 1 av 17