Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

henging 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei turnøving var henging etter armane i bom;
  • det vart meir henging ved stasjonen da ungdomsklubben stengde

henging 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hengje (2 noko eller nokon
Døme
  • henging av fisk til tørking;
  • avretting ved henging

klyngje 2, klynge 2

klyngja, klynga

verb

Opphav

samanheng med klunger og klengje (2

Tyding og bruk

halde seg tett inntil noko eller nokon;
Døme
  • klyngje seg til noko;
  • folka klyngja seg saman

Faste uttrykk

  • klynge opp
    avrette ved henging
    • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar

klynge opp

Tyding og bruk

avrette ved henging;
Sjå: klyngje
Døme
  • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre

hengje seg

Tyding og bruk

gjere sjølvmord med henging;
Sjå: hengje

avretting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dømd til avretting ved henging
  2. det å gjere noko rettare;
    jamfør avrette (2)
    Døme
    • bruke ein høvel til avretting av borda

galge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt galgi, opphavleg ‘grein, stong’

Tyding og bruk

  1. stillasforma innretning til å avrette folk i med henging
    Døme
    • dømme nokon til galgen
  2. stillasforma innretning som liknar galge (1), til dømes til å heise noko opp etter eller hengje noko på
    Døme
    • livbåtane på dei aktre galgane