Avansert søk

175 treff

Nynorskordboka 175 oppslagsord

hand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Tyding og bruk

  1. kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
    Døme
    • store hender;
    • vaske hendene;
    • bruke begge hendene;
    • arbeide med hendene;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri hendene;
    • spå i handa
  2. brukt i uttrykk for helsing, semje eller liknande
    Døme
    • takke i handa;
    • ta nokon i handa
  3. brukt i uttrykk for arbeid, verksemd, medverknad eller liknande
    Døme
    • ikkje lyfte ei hand for å hjelpe;
    • ikkje ta si hand i nokon ting;
    • arbeidet er ferdig frå mi hand
  4. brukt i uttrykk for eige, forvaring, makt, mynde, vern eller liknande
    Døme
    • ha mykje pengar mellom hendene;
    • samle makta på få hender;
    • vere i trygge hender;
    • leggje noko i Guds hender
  5. side, kant, plassering i høve til ein person
    Døme
    • huset ligg ved vegen på venstre handa;
    • sitje ved Guds høgre hand
  6. samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
    Døme
    • sitje med ei sterk hand
  7. Døme
    • ha ei leseleg hand

Faste uttrykk

  • bere nokon på hendene
    halde alt vondt borte frå nokon;
    forkjæle
  • døy for eiga hand
    ta livet av seg
  • falle i hendene på nokon
    kome inn under makta til nokon
    • han fall i hendene på fienden
  • for hand
    med handa eller hendene;
    manuelt
    • bunaden er sydd for hand;
    • skrive brev for hand
  • for handa
    tilgjengeleg
    • nytte dei materialane ein har for handa
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • frå første hand
    direkte frå opphavsperson eller kjelde;
    jamfør førstehands
  • få noko frå handa
    fullføre noko;
    bli ferdig med noko
    • få arbeidet frå handa
  • gje nokon ei hand
    hjelpe nokon
  • gni seg i hendene
    vere godt nøgd, særleg på grunn av stor vinning
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • gripe med begge hendene
    ta imot med iver
    • eg greip sjansen med begge hendene
  • gå hand i hand
    1. gå og halde kvarandre i hendene
    2. gå føre seg samstundes;
      utvikle seg parallelt;
      følgjast
      • urbanisering og avfolking går hand i hand
  • gå nokon til hande
    assistere nokon
  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • ha noko på handa
    (i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • halde handa si over
    verne
  • i første hand
    i byrjinga;
    i første omgang
  • i hende
    til rådvelde
    • eg har nett fått avgjerda i hende
  • ikkje sjå handa framfor seg
    ikkje sjå noko som helst
  • leggje hand på
    gjere lekamleg vald mot
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • med våpen i hand
    med våpenmakt
    • forsvare landet med våpen i hand
  • på andre hender
    hos andre eigarar
    • føretaket heldt fram på andre hender
  • på eiga hand
    utan hjelp frå andre;
    for seg sjølv;
    sjølvstendig
    • greie seg på eiga hand
  • sitje med hendene i fanget
    ikkje gjere noko;
    ikkje gripe inn
    • ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
  • slå handa av nokon
    ikkje vilje ha noko å gjere med nokon;
    svike nokon
  • ta hand om
    ta seg av
    • ta hand om pasienten;
    • ta hand om oppgåvene
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som ligg på den sida, i den leia som hjartet normalt er;
    Døme
    • venstre handa;
    • andre gata til venstre;
    • gå til venstre;
    • på venstre sida av vegen;
    • ha vondt i venstre sida;
    • huset ligg på venstre handa
  2. som ligg i venstre halvdel av eit område eller eit synsfelt
    Døme
    • køyre på ventre side av vegen;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Døme
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hand
    Døme
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hand
    ekteskap mellom ein fyrste og ei kvinne av lågare rang der kvinna (og barna) ikkje får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjere venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Døme
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Døme
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Døme
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Døme
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Døme
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Døme
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Døme
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Døme
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Døme
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Døme
    • vinden drog gjennom gata
  21. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

træl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þræll

Tyding og bruk

  1. mest om norrøne forhold: ufri person som eigaren rår heilt over;
    Døme
    • bli seld som træl;
    • halde trælar;
    • setje trælane fri
  2. trottig arbeidar;
    jamfør arbeidstræl
    Døme
    • ein træl til å arbeide
  3. person som er underkasta noko
    Døme
    • vere træl av synd
  4. klump av tjukk hud inni handa etter hardt arbeid og gniking
    Døme
    • få trælar i hendene av hogginga
  5. fløyt (3, 2), flå (1 på fiskereiskap

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling;
    • gå den sikraste ruta
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    1. barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    2. i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren