Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
grø
,
grøde
3
III
grøda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǿða
;
av
gro
(
2
II)
Tyding og bruk
få til å gro
;
heile
(
3
III)
,
lækje
Døme
grø
eit sår
Faste uttrykk
grø seg
gro
(
2
II
, 4)
såret
grør
seg
Artikkelside
grøde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gróðr
Tyding og bruk
mengd av hausta produkt
;
avling
,
årsvekst
(1)
Døme
få god grøde
;
åkeren gjev god grøde
;
hauste grøda
Artikkelside
grøde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grøde
(
1
I)
,
avling
grasflekk i skog
eller
fjell
avkjøme
,
ætt
Artikkelside
veksterleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjev rik grøde
;
som kastar mykje av seg
;
voksterleg
(1)
som veks kraftig (og ber rikt)
;
frodig
(1)
;
voksterleg
(2)
Artikkelside
haust
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haust
Tyding og bruk
årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
Døme
det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten
;
neste haust blir nok vêret betre
;
i fjor haust flytta dei til byen
;
til hausten skal han byrje å studere
i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd eller planta
;
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
Døme
ein god haust
som etterledd i ord som
eplehaust
frukthaust
i
overført tyding
:
resultat
av ein bestemt innsats
som etterledd i ord som
bokhaust
medaljehaust
Faste uttrykk
livets haust
alderdommen
Artikkelside
beite
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
beiti
Tyding og bruk
det å
beite
(
4
IV
, 1)
Døme
godt beite
grasmark der dyr et grøde på rot
Døme
dyrka beite
;
gjødsle beitet
;
dyra går på beite
i
overført tyding
: område ein kan få noko ut av
;
beitemark
(
1
I
, 2)
Døme
Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
økt
(2)
;
stund
(1)
,
ri
(
1
I
, 2)
forspann
av to hestar
i
overført tyding
:
gruppe
, lag
Døme
feltet var eit fint beite av toppløparar
;
forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
Artikkelside
åker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
akr, ákr
;
samanheng
med
agrar
(
1
I)
og
agronom
Tyding og bruk
jordstykke der det blir dyrka korn, rotvekstar, oljevekstar
eller liknande
Døme
køyre hevd på åkrane
;
plukke potetene som ligg att på åkeren
;
dei arbeidde ute på åkrane
som etterledd i ord som
havreåker
kornåker
potetåker
rapsåker
stubbåker
grøde som veks på ein
åker
(1)
Døme
åkeren står fint
Artikkelside
voksterleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjev rik grøde
;
som kastar mykje av seg
Døme
voksterleg
jord
som veks kraftig (og ber rikt)
;
frodig
Artikkelside
ufruktbar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
fruktbar
Tyding og bruk
som gjev lite grøde
;
skrinn
(3)
,
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ufruktbar jord
ikkje
avlefør
;
steril
(1)
i
overført tyding
: som ikkje gjev gagnleg resultat
;
resultatlaus, unyttig, gagnlaus
Døme
ufruktbar venting
;
ufruktbare diskusjonar
Artikkelside
sæde
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæði
;
av
såd
Tyding og bruk
frø som ein skal så
eller
har sådd
;
såd
Døme
sædet er kome i jorda
grøde av korn på åker
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100