Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

frykt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne, ha frykt for noko;
    • gjere noko utan frykt
  2. jamfør ærefrykt
    Døme
    • ha frykt for Gud
Artikkelside

frykte

frykta

verb

Tyding og bruk

  1. vere redd, ottast, grue (for), vere uroleg (for)
    Døme
    • dei frykta dette augeblikket;
    • frykte det verste;
    • frykte for at det har skjedd ei ulykke;
    • du treng ikkje frykte
  2. gje seg under, lyde, dyrke
    Døme
    • frykte Gud
Artikkelside

urovekkjande, urovekkande

adjektiv

Tyding og bruk

som skaper uro (3) og frykt
Døme
  • utviklinga er urovekkjande;
  • få urovekkjande tidender
Artikkelside

vasskrekk, vass-skrekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. frykt for vatn;
    frykt for å bade eller vaske seg
  2. rabies hos menneske (som viser seg i redsle for å sjå eller drikke vatn)
Artikkelside

horrorshow

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. show som nyttar frykt og skrekk som effekt
  2. særs ubehageleg hending
    Døme
    • valkampen var eit horrorshow;
    • eit horrorshow av ein flygetur
Artikkelside

terroråtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

angrep med hensikt å skape frykt hos befolkninga;
Artikkelside

terrorangrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

angrep med hensikt å skape frykt hos befolkninga;
Artikkelside

terrorisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

bruk av vald mot sivile for å skape frykt og for å fremje eit (politisk) mål
Døme
  • det er skilnad på terrorisme og legitim frigjeringskamp mot okkupasjonsmakter
Artikkelside

torpedering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skyte eller bli skoten med torpedo (1)
    Døme
    • mannskapet gjekk i stadig frykt for torpedering og forlis
  2. det å torpedere (2), forpurre eller spolere noko for andre;
    øydeleggjing
    Døme
    • ei torpedering av samarbeidet
Artikkelside

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside