Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
fremre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fremri, framari
,
komparativ
av
fram
og
framme
;
jamfør
fremst
Tyding og bruk
som er lenger framme enn noko anna
;
som er lengst framme (av to)
Døme
den fremre delen av noko
;
det fremre dekket på ferja
Artikkelside
strupe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strúpi
,
strjúpi
Tyding og bruk
fremre del av halsen
øvste del av luft- og matrøyret
Døme
det kom nokre rare lydar frå strupen
Faste uttrykk
fukte/væte strupen
drikke (litt)
gå/fly i strupen på
gå til åtak på
partane gjekk i strupen på kvarandre
;
dei flaug i strupen på kvarandre under debatten
kniven på strupen
trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
han har kniven på strupen
;
ho får kniven på strupen
;
dei set kniven på strupen til styret
;
dette er eit lag med kniven på strupen
;
for mange er det kniven på strupen
Artikkelside
fremst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fremstr
og
framastr
,
superlativ
av
fram
og
framme
;
jamfør
fremre
Tyding og bruk
som er lengst framme
Døme
gå i fremste rekkja
;
sitje på den fremste tofta
brukt som
adverb
gå fremst
;
sitje fremst i kyrkja
som er i brodden
;
førande
;
viktigast
Døme
ein av dei fremste komponistane våre
brukt som
substantiv
den fremste i flokken
;
vere mellom dei fremste i åndslivet
Faste uttrykk
først og fremst
framfor alt, særleg
først og fremst må vi vere rolege
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(5)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auget
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auget
;
ha bumiljøet for auget
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
hornhinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fremre, klåre del av auget som dekkjer pupillen og regnbogehinna
Artikkelside
åbor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
eldre
dansk
og
,
eldre
svensk
aghborre
‘spiss’
;
sisteleddet samanheng med
borre
Tyding og bruk
vanleg fisk i fersk- og brakkvatn med fleire mørke tverrband og der fremre ryggfinnen har piggstrålar
;
Perca fluviatilis
Artikkelside
rampe
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
ramper
‘krype, skråne’
Tyding og bruk
skrånande køyre-
eller
gangbane mellom to plan
som etterledd i ord som
avkøyringsrampe
påkøyringsrampe
oppbygd plattform
;
avsats
som etterledd i ord som
mjølkerampe
utskytingsrampe
(lamperekkje langs) fremre del av scenegolv
;
jamfør
rampelys
Artikkelside
fremmeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
framarliga
;
samanheng
med
fremre
og
fram
Tyding og bruk
tidleg utvikla, mogen, gløgg
;
veslevaksen
Døme
fremmelege
barn
Artikkelside
framhjul
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fremre hjul på køyretøy med minst to hjul
;
til skilnad frå
bakhjul
Døme
problem med høgre framhjul på bilen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100