Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fonn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fǫnn

Tyding og bruk

samandriven snømasse;
snøfonn
Døme
- det ligg fonner på vegen
stor og varig opphoping av snø og is;
snøbre
Døme
- mellom fjella ligg ei fonn
masse av stein, jord, snø eller liknande som rausar nedover ei skråning;
ras (1), skred (1)
Døme
- bli råka av fonn

fonne

fonna

verb

Faste uttrykk

fonne seg
leggje seg i fonner
snøen fonnar seg langs vegen

bre 1, brede 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt breðafǫnn ‘stor fonn, bre’

Tyding og bruk

masse av is og snø som ikkje tiner om sommaren

Døme

breane minkar om sommaren og veks om vinteren

- isbre
- snøbre

fenne

fenna

verb

Opphav

norrønt fenna; av fonn

Tyding og bruk

lage (snø)fonn, pakke saman, drive til

Døme

snøen fenner (seg)

føykjefonn, føykefonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samandriven fonn

snøfonn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt snjófǫnn

Tyding og bruk

fonn av snø;
haug av samanfoken snø
snøras

drive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (

Tyding og bruk

haug av snø eller sand som har blåse saman;
fonn (1)
Døme
- dei køyrde seg fast i drivene
snø, sjøsprøyt, sand eller liknande som driv (3 i lufta;
drev (8), fok (2)
oppstyr, ståk (2)