Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til framsida
Nynorskordboka
drive
1
I
substantiv
hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintal
fleirtal
ubunden form
bunden form
ubunden form
bunden form
ei
drive
driva
driver
drivene
Opphav
norrønt
drífa
‘snøfokk, drive’
;
av
drive
(
3
III)
Tyding og bruk
haug av snø
eller
sand som har blåse saman
;
fonn
(1)
Døme
dei køyrde seg fast i drivene
snø, sjøsprøyt, sand eller liknande som
driv
(
3
III)
i lufta
;
drev
(8)
,
fok
(2)
oppstyr
,
ståk
(2)