Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

fjellside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side av eit fjell

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) flogeti (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans

aksel 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫxl

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og overarm;
    Døme
    • leggje armen kring akslene til nokon;
    • skyte akslene i vêret
  2. rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)

Faste uttrykk

  • dra på akslene
    likesælt eller forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

steinsprang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at stein losnar og rasar ut i ei fjellside

fallvind

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vind (1, 1) som kjem ned frå fjellside eller liknande;
kald kastevind

bratte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bratt bakke, fjellside, lende
    Døme
    • ho gjekk rett opp bratta

nordhalling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skråning eller fjellside som vender mot nord;

jøkul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫkull, diminutiv av jaki ‘isstykke’

Tyding og bruk

bergside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side av eit berg, fjell;