Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

slå kring seg;
veifte;
gestikulere
Døme
- fikte med armane
gjere kjappe rørsler
Døme
- fikte og slå
streve (1), bale (1), slite (2, 4);
ha mykje å stå i
Døme
- fikte for føda;
- fikte seg fram
fekte (1)
Døme
- fikte med sverdet
stri (3, 1), kjempe (2
Døme
- fikte for livet

fike 1

fika

verb

Opphav

av fik

Tyding og bruk

slå eller daske på øyret eller kinnet

Døme

fike til ein

geie, geige

geia, geiga

verb

Opphav

norrønt geiga; samanheng med gigle og gine

Tyding og bruk

fikte (1), veifte;

Døme

geie med kniven

Faste uttrykk

geie på seg
svinge med kroppen

fike 2

fika

verb

kløyvd infinitiv: fika

Opphav

samanheng med fikle og fikte

Tyding og bruk

gjere snøgge rørsler

Døme

fike og slå

Faste uttrykk

fike på
drive strevsamt på

fekte

fekta

verb

Opphav

frå lågtysk, same opphav som engelsk fight ‘kjempe’, samanheng med fakte; jamfør fikte

Tyding og bruk

kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særleg som sport;
jamfør fekting
fikte (1), veifte
Døme
- fekte med armane

Faste uttrykk

fekte seg fram
kome seg fram
fekte seg fram frå veke til veke
fekte seg gjennom
klare seg gjennom (vanskar)
han fektar seg gjennom dei harde trettiåra

fikt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med fikte

Tyding og bruk

skunding, hast;

Døme

ha fikt (med noko)