Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13 treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
feite
2
II
feita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
feita
Tyding og bruk
gjere feit
;
gjø
(
3
III
, 1)
Døme
feite opp krøtera
brukt som adjektiv
feitande kost
feitte
Døme
feite til kniven
Faste uttrykk
feite seg opp
leggje på seg
Artikkelside
feite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
feiti
Tyding og bruk
feitt
(1)
Døme
feita kring tarmane
;
steikje i feite
overvekt (hos folk og dyr)
;
feitleik
Artikkelside
feit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
feitr
Tyding og bruk
som inneheld mykje
feittstoff
Døme
feit mat
;
feit olje
tjukk
,
rund
;
velnært
Døme
han er tjukk og feit
;
ein feit gris
;
løna er ingenting å bli feit av
;
ei feit lommebok
sjølvtilfreds
Døme
feite lovnader
;
feite floskler
grøderik
,
frodig
Døme
feit jord
utbyterik
,
lønsam
Døme
få ein feit kontrakt
Faste uttrykk
feit ved
ved rik på kvae eller tjære
feite typar
i typografi: tjukke, fylte bokstavar
ikkje ha det for feitt
ha trong økonomi
store ord og feitt flesk
tomme talemåtar
Artikkelside
sidebein
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ribbein
Faste uttrykk
leggje seg på sidebeina
gjere ein tjukk
den feite maten legg seg på sidebeina
Artikkelside
gjø
3
III
,
gjøde
gjøda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gǿða
;
av
god
Tyding og bruk
fôre ungdyr for å gjere dei feite
;
feite
(
2
II
, 1)
Døme
gjø opp kalvar
brukt som adjektiv
feit som ein gjødd gris
gjødsle
(
2
II)
Faste uttrykk
gjø seg
gjere seg feit; meiske seg
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’, av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar
;
(typisk) representant for ein slik kategori
;
slag
(
2
II)
, art, variant
Døme
ein ny type syklar
;
alle typar av ost
;
ski av gammal type
;
den typen folk liker eg ikkje
som etterledd i ord som
blodtype
kulturtype
leiartype
setningstype
person som er ein typisk representant for ei gruppe
Døme
han er typen på ein vellykka forretningsmann
;
ho er ikkje min type
særmerkt og forenkla
person
(2)
i litteratur, film
eller liknande
Døme
eventyra har gjerne typar
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
(med påfallande trekk)
Døme
han er ein underleg type
;
han er litt av ein type
;
nokre skumle typar
mannleg kjærast
Døme
få seg type
;
kva heiter typen hennar?
i typografi: støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
;
trykt skriftteikn
Døme
skifte typar i skrivemaskinen
;
skrift i feite typar
Artikkelside
feite seg opp
Tyding og bruk
leggje på seg
;
Sjå:
feite
Artikkelside
halvfeit
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om ost
eller
fløyte: med feittinhald som ligg mellom mager og heilfeit
i typografi: som har ein tjukkleik på bokstavane mellom feite og vanlege typar
brukt som substantiv
oppslagsorda blir trykte i halvfeit
Artikkelside
utheve
utheva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
framheve
;
særleg
: framheve (sekvens) i tekst
ved hjelp av
sperring, kursiv
eller
feite typar
Artikkelside
pastos
,
pastøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
pastoso
‘deigete’, av
pasta
Tyding og bruk
i målarkunst: måla med feite, tjukt pålagde dekkfargar
Døme
pastose strok av oljemåling
oppsvulma, hoven
;
deigaktig
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100