Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

fang

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fang

Tyding og bruk

  1. lengd eller breidd som armar eller venger kan strekkast ut i;
  2. rom mellom bryst og kne på person som sit
    Døme
    • sitje på fanget;
    • setje barnet på fanget
  3. bør som ein kan bere i famnen
    Døme
    • eit fang med høy
  4. emne, tilfang, materiale
  5. noko som fangar opp noko

Faste uttrykk

  • få i fanget
    (uventa) få ansvar for
    • dei fekk mange konfliktar i fanget
Artikkelside

fange 3

fanga

verb

Opphav

seint norrønt fanga, frå lågtysk; samanheng med fang og få (2

Tyding og bruk

  1. ta med fangstreiskap;
    setje fast, fakke, gripe, overmanne
    Døme
    • fange sel;
    • fange ein rømling
  2. i overført tyding: få tak i, gripe
    Døme
    • fange opp signal;
    • fange interessa hos nokon
Artikkelside

gjerdefang

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fang

Tyding og bruk

materiale til gjerde
Artikkelside

få i fanget

Tyding og bruk

(uventa) få ansvar for;
Sjå: fang
Døme
  • dei fekk mange konfliktar i fanget
Artikkelside

fengje 1, fenge

substantiv hokjønn

Opphav

av fang

Tyding og bruk

Døme
  • ei fengje med gras
Artikkelside

blikkfang

substantiv inkjekjønn

Opphav

av blikk og fang

Tyding og bruk

noko som fangar blikket eller som ein må leggje merke til
Døme
  • ein plakat i glorete fargar var blikkfang
Artikkelside

fange 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fang

Tyding og bruk

bør som ein kan bere i famnen
Døme
  • eit fange med høy
Artikkelside

ordfang

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fang i tydinga ‘tilfang’

Tyding og bruk

Artikkelside

moderfang

substantiv inkjekjønn

Opphav

av moder

Tyding og bruk

fang (2) til ei mor
Artikkelside

brennefang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vyrke til å brenne (2, 1) og fyre med;
jamfør fang (4)
Artikkelside
Side 1 av 2