Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

eksponent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksponere

Tyding og bruk

  1. tal som viser kor mange gonger eit bestemt tal skal multipliserast med seg sjølv
    Døme
    • i uttrykket ‘104’ er ‘4’ eksponent
  2. typisk representant for eit syn, ein idé, ei retning eller liknande
    Døme
    • han er rekna som ein av dei fremste eksponentane for sjangeren;
    • ein eksponent for verdiane til partiet;
    • ho er blitt ein eksponent for den luksuriøse livsstilen

potens

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’

Tyding og bruk

  1. evne hos mann til å gjennomføre samleie;
    motsett impotens
  2. i matematikk: produkt (5) av like faktorar, til dømes det å gonge talet to med seg sjølv tre gonger;
    Døme
    • to opphøgd i tredje potens blir åtte (23 = 8)
  3. i overført tyding: grad, nivå
    Døme
    • scenekunst i høgaste potens

logaritme

substantiv hankjønn

Uttale

lågaritˋme eller  logaritˋme

Opphav

frå nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tal’

Tyding og bruk

eksponent (1) som ein opphøgjer eit grunntal, oftast 10, i for å få eit visst tal;
forkorta lg eller log
Døme
  • logaritmen til 100 er 2;
  • bruk av logaritmar gjer det lettare å arbeide med store tal

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)

potenseksponent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk