Avansert søk

132 treff

Nynorskordboka 132 oppslagsord

dyrke 1

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka ‘gjere dyr, ære, prise’; av dyr (2

Tyding og bruk

gjere dyrare, få opp prisen på
Døme
  • dyrke varene

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen

ukultivert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er dyrka
    Døme
    • eit ukultivert areal
  2. som er lite kultivert (1);
    som viser mangel på danning;
    Døme
    • ukultivert framferd;
    • dei er frekke og ukultiverte

sukkerbete 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

dyrka varietet av bete (1 med høgt sukkerinnhald;
Beta vulgaris altissima

squash 2, skvåsj 2

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

gjennom engelsk frå det nordamerikanske språket narragansett; kortform av asquutasquash ‘grønne ting ein kan ete rå’

Tyding og bruk

samnemning på ymse slag små graskar, ofte rundt 20 cm lange og slanke med grønt eller gult skal;
Cucurbita pepo
Døme
  • han kutta squashen og hadde i salaten;
  • dei dyrka squash i hagen

underkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kultur (3) som er er ei undergruppe i ein meir utbreidd kultur, der medlemene deler interesser, verdier, stil og liknande;
    Døme
    • ein underkultur der ein kan kjenne seg heime saman med likesinna
  2. ein eller fleire vekstar som blir dyrka samen med til dømes korn, mellom anna for å halde nede ugras
    Døme
    • ei kornmark med kvitkløver som underkultur

veksthustomat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tomat som er dyrka i eit veksthus

vekstjord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jord frå det øvre, moldrike laget på dyrka mark;

vegetasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør vegetere

Tyding og bruk

levande (ville og dyrka) planter (i eit visst område);
Døme
  • vegetasjonen er fattig høgt til fjells

usådd

adjektiv

Tyding og bruk

som det ikkje (enno) er sådd eller dyrka noko på
Døme
  • usådde åkrar