Nynorskordboka
dyrke 1
dyrka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dyrkaå dyrke | dyrkar | dyrka | har dyrka | dyrk!dyrka!dyrke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dyrka + substantiv | dyrka + substantiv | den/det dyrka + substantiv | dyrka + substantiv | dyrkande |
Opphav
norrønt dýrka ‘gjere dyr, ære, prise’; av dyr (2Tyding og bruk
gjere dyrare, få opp prisen på
Døme
- dyrke varene