Avansert søk

921 treff

Nynorskordboka 921 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

  1. jamfør din;
    2. person eintal
    Døme
    • kjære, snille deg!
    • pass deg, du!
    • det går bra, ver du trygg!
    • er det du?
    • viss eg var deg ...;
    • seie du til kvarandre (og ikkje De)vere dus med;
    • ho er større enn du el.deg;
    • du kan glede deg til dagen din
  2. i utrop:
    Døme
    • du store min!
    • du, å du!
  3. Døme
    • du veit aldri kor du har han

snupt

adverb

Tyding og bruk

  1. brått, tvert
  2. heilt, reint, fullstendig
    Døme
    • er du snupt gått frå vitet?

tett/tjukk i pappen

tags.false

Tyding og bruk

dum, teit;
Sjå: papp
Døme
  • er du heilt tett i pappen?
  • han var litt tjukk i pappen

tatovere seg

Tyding og bruk

eller ta ei tatovering;
Sjå: tatovere
Døme
  • han har tatovert seg;
  • du kan tatovere deg på armen

tatovere

tatovera

verb

Opphav

gjennom tysk tätowieren, frå engelsk tattoo; av polynesisk tatau ‘teikn, måleri, teikning’

Tyding og bruk

lage teikningar, tekst eller liknande i hud ved å prikke fargestoff inn i huda med ein spiss reiskap
Døme
  • tatovere ein hovudskalle på skuldra;
  • tatovere ein sommarfugl på armen

Faste uttrykk

  • tatovere seg
    eller ta ei tatovering
    • han har tatovert seg;
    • du kan tatovere deg på armen

svange

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svangi

Tyding og bruk

  1. hudfald mellom låret og bukveggen på kvar side av eit husdyr;
  2. bukside, særleg på husdyr;
    Døme
    • for å lage lammerull treng du svange

surre 1

surra

verb

Opphav

lydord; samanheng med svirre

Tyding og bruk

  1. gje ein susande og dirrande lyd;
    dure veikt;
    Døme
    • flugene surra i glaskarmen;
    • det surra av alle slags tungemål
  2. steikje ved svak varme
    Døme
    • surre aure i rømme
  3. svive rundt;
    Døme
    • rokkehjulet surra og gjekk;
    • tankar som surra i hovudet
  4. rote, tulle
    Døme
    • du berre surrar;
    • surre rundt med kompisane

grom

adjektiv

Opphav

samanheng med gram (3 og grim (2; same opphav som grum (1

Tyding og bruk

  1. gild, framifrå, storveges
    Døme
    • ein grom bil;
    • dette er gromme greier;
    • det grommaste rommet i huset
    • brukt som adverb
      • koret song gromt
  2. Døme
    • gjer dette, så er du grom

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

inst

adjektiv

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn (2 og indre (2

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne
Døme
  • inste rommet i korridoren;
  • ta inste leia;
  • inste enden av vatnet;
  • sine inste tankar
  • brukt som adverb
    • bu inst i fjorden;
    • du må liggje inst;
    • inst inne var dei sjuke av misunning