Avansert søk

62 treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

danne 1

danna

verb
kløyvd infinitiv: danna

Opphav

av dan

Tyding og bruk

  1. få noko til å oppstå;
    Døme
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • vi treng å danne meir teori
  2. gje noko bestemd form eller utsjånad;
    Døme
    • dei danna ei rekkje;
    • solstrålane dannar ei vifte
  3. Døme
    • danne eit nytt politisk parti;
    • danne aksjeselskap;
    • dei danna ei ny foreining
  4. Døme
    • danne grunnlag for vurderinga;
    • tilfella dannar eit mønster;
    • danne baktropp;
    • dette danna utgangspunktet for diskusjonen

Faste uttrykk

  • danne seg
    1. bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
      oppstå
      • det danna seg kø framfor inngangen;
      • det dannar seg is på vatnet;
      • det kjem til å danne seg skorpe på såret
    2. få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
      • danne seg eit bilete av situasjonen;
      • prøve å danne seg ei meining om noko;
      • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; frå latin -inus, -ina

Tyding og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noko som høyrer til eller er karakteristisk for noko;
liknande, lik;
i ord som alpin, feminin, marin og maskulin

-in 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk -ine; av latin -inus, -ina

Tyding og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv som nemner kjemiske stoff og mineral;

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyrde du kva eg sa?
    • vi høyrer det når trikken passerer;
    • fleire av naboane hadde høyrt smellet frå toppetasjen
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    1. ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    2. ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    1. vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    2. passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

æreskompani

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(oppstilt) kompani (2) til ære for nokon, særleg prominente gjester;
Døme
  • danne æreskompani for dronninga

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;

utgjere

utgjera

verb
kløyvd infinitiv: utgjera

Tyding og bruk

danne, vere lik;
vere i sum
Døme
  • dei to partia utgjer fleirtalet på Stortinget;
  • dei tre spelarane utgjer stamma i laget;
  • driftskostnadene utgjer 20 % av omsetnaden

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    1. slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    2. seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    3. tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

oppstå

verb

Tyding og bruk

bli til, danne seg;
jamfør oppstått
Døme
  • etter industrialiseringa oppstod nye samfunnsgrupper;
  • det oppstår stadig nye problem

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli, gjennom lågtysk schole; frå gresk skhole ‘fritid nytta til lærd verksemd’

Tyding og bruk

  1. institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • ho arbeidde i skulen;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning som er innretta til å drive undervisning i;
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • framveksten av ein ny skule innanfor historiefaget
  5. livsrøynsler som utviklar og formar ein person
    Døme
    • arbeidet som nattevakt vart ein god skule;
    • dei hadde gått i ein hard skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    prega av gammaldags tankegang
    • han var bonde av den gamle skulen
  • danne skule
    bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap eller liknande)
  • halde skule
    gje undervisning
  • livets skule
    røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
  • ta nokon i skule
    kritisere nokon og seie kva som er rett og gale;
    irettesetje